Takk som i Takknemlig
Jeg satt og mediterte her forrige dagen, og ble bevisst ordet takk.
Ordet ga følelsen av å lande og være fornøyd. Hele meg full av varme og smil. Jeg kjente det svært tilfredsstillende å bare sitte der å kjenne på ordet Takk, alt som gjør meg så takknemlig og hva det innebærer.
Det er jo et ord man ofte bare slenger ut når man får noe, men er man egentlig takknemlig? Sier man takk fordi man mener det. Klarer man å ta i mot, og se hva som ligger bak avsenderen?
Jeg vet at jeg fort kan si takk, uten å kjenne på det, om det er noe som vekker følelser som; kan jeg fortjene dette? eller at jeg må jobbe for å få!, fordi det blir for overveldende. Da er det lettere å bare sveipe det litt bort i farta, og heller kjenne på det når jeg blir alene etterpå. Men da kommer en veldig god takknemlighet i meg.
Disse triggerne, som jeg helt sikkert ikke er alene om, har ligget veldig langt fremme i mitt system, men jeg jobber stadig med å forstå at, "Jo- jeg fortjener, og kan ta i mot", -for nå vet jeg at det er en gave i seg selv, bare det å ha noen å gi en gave til.
Andre ganger så får man kanskje noe som man egentlig ikke liker, eller ser nytte verdien av, eller tar det som så stor selvfølgelighet at men sier takk bare fordi man har lært å si takk, uten å egentlig kjenne på hva man synes om det.
For egen del er det godt å bli bevisst omtanken i så fall, og heller være takknemlig for omtanken. Vi er jo alle unike med ulike smaker. Og det er lov å gi gaven videre.
For det er også viktig- man skal ikke holde på noe, bare fordi man har fått noe....
En oppfordring og tips er å Se deg rundt hjemme. Er det du omgitt med det du liker og ønsker å omgi deg med? Gir det du har deg smil og varme i hjertet? Da er det absolutt noe å være takknemlig for. Alt annet kan man kanskje gi videre?
Tiden vi lever i spiller en stor rolle.. Det er fort stress og hastverk og for mye som skjer. Det å stoppe opp og bli bevisst er utrolig sunt og godt for hele systemet vårt. Ta oss tiden rett og slett!
På den måten blir man også bedre kjent med seg selv.
Jeg håper denne takknemlige posten gir deg inspirasjon til å stoppe opp. Ta deg tid til å sette pris på selv de minste ting, som f.eks smil fra en fremmed, eller en blomst i veikanten, -være takknemlig for det som er, og gi slipp med et takk på alt det som ikke gleder deg lenger
La deg fylle med den gode følelsen, kjenne "Takk" strømmer ut av hjertet i ren takknemlighet uansett hva det er og gjelder.
Mvh Bibbi💗